Ser at leder og nestleder i Namsos Arbeiderparti kommer med en del «forklaringer» på hvorfor vi har en strømkrise i Norge, og hva regjeringen har tenkt å gjøre med strømpriskrisen.

Les også

Andre partier snakker om lettvinte løsninger, som potensielt kan gjøre situasjonen vi står i mye verre

Nok en gang er altså Arbeiderpartiet ute og gir været og Putin skylda for de høye strømprisene i Sør-Norge. Strømpriser som vi om noen få år også vil ha i resten av landet hvis regjeringen får det som de vil. Nye kabler mellom Midt-Norge og Sør-Norge vil sannsynligvis gi like høye strømpriser over hele landet, da vi gjennom Acer er forpliktet til å eksportere strøm til Europa. Norge kan ikke begrense strømeksporten for å få lavere strømpriser her i landet. «Hensynet til et lands energisikkerhet er ansett som et legitimt formål i EØS-retten. Hensynet til å beskytte egne borgere mot høye priser er derimot ikke ansett som et legitimt formål», skriver RME (reguleringsmyndigheten for energi) om dette. Bakgrunnen er at energiminister Terje Aasland ba RME om å hasteutrede muligheten for å begrense norsk krafteksport i dagens ekstremsituasjon. Illustrerende nok ga ikke Aasland oppdraget til sitt eget departement eller til Lovavdelingen, men til reguleringsmyndigheten.

Det er et faktum at strømprisene hoppet i været da de nye kablene til Storbritannia og Tyskland ble åpnet. Det var en god stund før Putin angrep Ukraina. Når det gjelder magasinfyllingen i Sør-Norge «glemmer» AP tydeligvis at enorm strømeksport gjennom de nye kablene har tappet magasinene mye mer enn tørken har gjort. Vi har sett olje- og energiministeren anmode kraftbransjen om å eksportere mindre på grunn av fyllingsgraden. Anmode, ikke pålegge, slik myndigheter vanligvis gjør når det handler om forsyningssikkerhet. Det kan faktisk virke som det er kraftbransjen som styrer mye av energipolitikken i Norge. Ikke de norske myndighetene. (skal vi la våpenprodusentene styre forsvarspolitikken vår?)

Så skriver Fagerhaug og Holstad noe som er sant:

«Vi er heldige som har tilgang på mye ren kraft i Norge. Spesielt vannkrafta vår er verdifull. Faktisk utgjør de norske vannkraftmagasinene nesten halvparten av Europas samlede magasinkapasitet. Det som er ekstra fint med magasinene er at krafta er regulerbar – noe som gir oss bedre forsyningssikkerhet. Den ikke regulerbare krafta, som vind, sol og elvekraft, kan ikke spares på samme måte som magasinene kan.»

I Norge har vi bygget ut så mye vannkraft at i 9 av 10 år går vi med komfortabelt overskudd. Lagringskapasiteten i magasinene våre er så stor at vi med begrenset eksport kan ha nok strøm også i år med tørke.

I følge Vannfallsrettighetsloven tilhører vannkrafta allmennheten, og skal forvaltes til allmennhetens beste. Denne vannkrafta har politikerne kastet ut til markedskreftene slik at de kan selge strømmen vår til høystbydende. Hver eneste handel er en omsetning, og det er noen som tjener på disse omsetningene. Det er ikke de norske strømkundene. De sørnorske strømkundene må nå kjøpe sin egen vannkraft til skyhøye priser som dessverre ikke alle har råd til. Dette er et politisk ansvar. Er det å forvalte vannkraften til allmennhetens beste?

Det er ikke godt å si hva som gjør at våre folkevalgte har inngått avtaler som tar fra oss dette velferdsgodet og dette konkurransefortrinnet som god tilgang på rimelig kraft har vært, men det er nettopp det som har skjedd.

I tillegg kommer det faktum at både den fysiske og den finansielle handelen er solgt ut av Norge og norske Statnett, til de gigantiske internasjonale børseierne Euronext og Nasdaq. Det skjedde uten politisk behandling. Hvem har tjent på det? Hadde Statnett rett til å gjøre det uten politisk behandling? Hvor var stortinget da dette skjedde? Har arbeiderpartiet noe svar på det?

Kraftforsyning bør ikke være business. Det er kritisk infrastruktur og samfunnets forpliktelse er å levere trygt til en rimelig pris. Det er ikke noe markedskreftene skal styre.

Selv superkapitalist Øystein Stray Spetalen sier til Dagbladet at strømmen og oljeeventyret bygger på de samme prinsippene, nemlig statlig eierskap og kontroll. Han mener at kapitalismen ikke fungerer når det gjelder infrastruktur og sier: Problemet med strømmarkedet er at det er fritt. Det må reguleres strengt!

Regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen gir altså Putin og været skylda for strømkrisen i Europa. De sier lite om at mange land i Europa har faset ut mye av kjernekrafta som har levert stabil kraft i mange år. Dette ble gjort for å satse mer på vind- og solenergi, som har vist seg å være uberegnelig og ustabil kraftproduksjon. Når da Putin i tillegg stenger en stor del av gasseksporten forsterker dette selvsagt mangelen på strøm. Men det å erstatte stabil kraftproduksjon med ustabil vind- og solenergi er en sterkt medvirkende årsak. Hvis det ikke blåser og sola ikke skinner produserer ikke vindturbiner og solcellepaneler mye strøm.

Nå sier den norske regjeringen at løsningen på høye strømpriser er å bygge ut mer fornybar energi. Det er i første rekke vindkraft, men også solenergi. Ustabil og uberegnelig kraftproduksjon. Hvordan skal dette redusere strømprisene våre når vi må importere europeiske skyhøye strømpriser og er prisgitt en kraftbransje som vil eksportere alt vi kan produsere. Om vi teppelegger Norge med vindturbiner og solcellepaneler vil produksjonen bare utgjøre et musepiss i forhold til behovet i Europa. Vil det påvirke strømprisene?

Til slutt vil jeg nevne «Repower-høringen» som regjeringen kjørte i sommerferien. Det handler om innføring av et nytt EU-direktiv som tar for seg hurtigbehandling av for fornybar energiproduksjon, blant annet vindkraftkonsesjoner. Det skal brukes mindre tid på byråkratiske behandlinger og mindre tid på utredninger og mindre tid på demokratiske prosesser, for å si det kort. Som sagt ble høringen lagt til sommerferien, noe som er effektivt hvis man ønsker minst mulig oppmerksomhet. I tillegg er hoveddokumentet på engelsk. Til tross for mange krav om å få det på norsk. EU-land som Danmark og Sverige har oversatt det til sine språk, men det kunne vi ikke gjøre i Norge. Hvorfor gjennomfører Arbeiderpartiet viktige høringer på denne måten? Hvor er det blitt av de sosialdemokratiske verdiene?

I dette EU-direktivet nevnes det blant annet en del kriterier for særlig godt egnede områder for vindkraftutbygging. Et av disse er at det ikke skal medføre særlig store negative miljøpåvirkninger . Hvordan skal man unngå det i norsk natur? Det handler stort sett om naturområder uten infrastruktur, med kupert terreng som krever massiv utbygging av veier og anleggsplasser for å få vindturbinene på plass. I tillegg kommer selvsagt traseer for strømkabler. Negativ påvirkning av dyre- og fugleliv er også miljøkonsekvenser som bør tas hensyn til.

Vi må slutte å diskutere hvor vidt vi skal innføre makspriser eller hvor mye strømstøtte staten skal subsidiere husholdninger og næringsliv med. Norge må ta tilbake kontrollen over egne ressurser. Det norske folket må få tilbake kontrollen over vannkraften som tilhører oss.