– Da kan du hente brukerutstyr på apoteket, så ses vi om 14 dager. Dette skal vi få orden på, men du må leve med det resten av livet.

Legen lente seg tilbake i stolen, la ansiktet i alvorlige folder. Nå var det alvor.

Jeg er som kjent i min beste alder, noe jeg forøvrig har vært så lenge jeg kan huske, og selv om jeg er en del av den gemene hop i gruppa 55+, har jeg ikke ofret helsa mange tanker de siste 56 årene. At badevekta viser alder ganger to er godt innafor begrepet trivselsvekt. En klok mann sa her om dagen at han aldri hadde hørt begrepet «tynn og trivelig», men alt er jo mulig som han sa. Trivsel forbindes gjerne med god mat og søtsaker.

Cola med mye sukker? Ja, takk. En 150 grams sjokkis fra Nidar mens jeg synker hen i stolen og glaner på en film. Majones – hva hadde vel verden vært uten majones, eller for den saks skyld bernaisesaus, meierismør, marsipanbrød eller en solid burger med pommes frites og dressing. Som de fleste vet sitter smaken i fettet. Kruskakli og ruccuola har liksom ikke den samme tiltrekningskraften.

Jeg har også en sterk aversjon mot den norske folkesporten – ut på tur uten mål og mening. Altså ikle seg rare klær i friske farger for så å vandre ørkesløst rundt uten en annen hensikt enn å gå. Det er i min verden ikke meninga med livet.

Forskerne antar at 60.000 kan ha diabetes uten å vite det. Det tallet er nå redusert til 59.999.

Øivind Rånes, journalist i NA

Det er en kjent sak at ekte mannfolk ikke går til legen i utrengsmål. Har vi vondt i ryggen eller et slarkete kne, kan vi stikke innom, men vi går da ikke til legen og sutrer fordi vi er litt slappe i draget. Det er jo ingenting som ikke kan fikses med med litt hvile og to paracet. Og det er lett å blåse i trønderbarten og tenke – ja, ja det er sikkert alderen eller årstida som gjør at jeg er litt slakkere enn vanlig. Høres det kjent ut?

Ifølge Folkehelseinstituttet er det antatt at mellom 316.000 og 345.000 personer i Norge har diabetes type to (november 2020). Og forskerne antar at 60.000 kan ha diabetes uten å vite det. Det tallet er nå redusert til 59.999 etter at de drenerte meg for blod og blodsukkeret slo ut på seismografen på Kjeller. Søtnos og sukkerklumpen, det er altså meg, selv om det kanskje ikke er tydelig på utsida strømmer altså glukosen i strie strømmer rundt i systemet helt ukontrollert bare fordi jeg glatt har ignorert alarmtyfonene som har ult i årevis.

Og jeg må innrømme at det var med blandede følelser handlelappen her om dagen inneholdt crispsalat, ruccola, fullkornbrød, mager skinke, joggesko, rar bukse, badevekt og brukerutstyr for måling av blodsukker. Men hvis du ser meg traske Bangsund rundt både med og mot klokka, så er det altså mulig å lære gammel hund nye triks.

PS: Jeg oppfordrer alle ekte mannfolk (av begge kjønn) om å ta den telefonen til legen for å bestille en helsesjekk i dag. Det kan hende du ikke bare er litt slapp.