USA innfører nye begrensninger på hva som kan eksporteres til Russland. Fire russiske banker blir blokkert, og den russiske eliten får det vanskeligere. EUs nye sanksjoner vil ramme 70 prosent av Russlands banksektor og flere statlige selskaper i landet. Statsminister Jonas Gahr Støre sier at Norge kommer til å slutte seg til EUs linje.

Ukraina er ikke medlem av Nato. Derfor er det heller ikke aktuelt for denne forsvarsalliansen å gripe aktivt militært inn i krigen. Økonomisk pisk er det realistiske svaret. Dette er riktignok et tveegget sverd, for det vil bety svekket vekst i hele verden. Men det er verdt prisen. Den blir beskjeden målt opp mot de menneskelige, økonomiske og geopolitiske kostnadene av selve krigen.

Russlands invaderende krig i Ukraina kan ikke stå ubesvart. Vesten må ta i bruk sterkere sanksjoner enn det som ble iverksatt etter Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014. Disse sanksjonene har hatt liten effekt. Og det er nødvendig med enda sterkere lut enn det som så langt er signalisert. USA og EU bør sørge for at Russland stenges ute av Swift, som er det internasjonale betalingsnettverket mellom banker. Da vil Russland virkelig bli straffet på pungen.

Problemet er at Russland har en delvis alliert i Kina. Kinesiske myndigheter sier at de forstår Russlands «rimelige sikkerhetsbekymringer». Det poengteres riktignok at Kina alltid har respektert suvereniteten og territoriet til alle. «Men vi har også sett at det ukrainske spørsmålet har sin egen og kompliserte historie», heter det i en uttalelse fra den kinesiske regjeringen.

Kinesiske myndigheter står trolig klar til å hjelpe russerne ut av en økonomisk knipe med lån og gjennom sitt alternative betalingssystem. Kina er en økonomisk stormakt, og president Xi Jinping synes å ha et godt øye til Vladimir Putin. Det er å håpeat Vladimir Putin forregner seg og at han blir enda mer upopulær i Russland. Krigens pris må bli synlig for den jevne russer. For verden ellers må ikke prisen bli økt proteksjonisme. Da taper vi alle.