Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I et innlegg i Namdalsavisa, publisert på nett den 15. og i papiravisa den 19. mai, hevder Anders Selliås at vi i Joma Gruver driver med svartmaling.
Kjernen i budskapet fra oss i Joma Gruver er dette: Ny gruvedrift i Røyrvik er en historisk mulighet for en kommune der folketallet stuper, og for en region som sliter i motbakke. Over 750 millioner kroner i investeringer, mellom 100 og 150 nye arbeidsplasser i gruveselskapet, 2-3 ganger så mange nye jobber i ringvirkninger, titalls millioner i nye inntekter til Røyrvik kommune og 25 prosent vekst i folketallet i den lille fjellkommunen. Rett og slett et lite distriktspolitisk eventyr. I tillegg vil ny gruvedrift gi et viktig bidrag til den grønne omstillingen. Nå trenger vi drahjelp for å sikre at prosjekter blir realisert!
For oss er dette alt annet enn svartmaling. Dette er muligheter, framtidstro, tro på Røyrvik-samfunnet og en konkret plan som kan realiseres – hvis vi vil.
Men sannheten er også at utviklingen har vært negativ for Røyrvik-samfunnet i de 25 årene som har gått siden gruven stengte i 1998. Det har skjedd til tross for utallige initiativ til omstilling, satsinger og fond. I samme periode har folketallet i Røyrvik falt fra om lag 750 innbyggere til nå 429 (siste tall vi har fått for innbyggertall i Røyrvik). I 2027 vil et barn starte i første klasse, om ikke noe dramatisk skjer. Barnehagen mangler barn. Skolen mangler elever. Legekontoret mangler lege. Ambulansen er borte, og mange føler på utrygghet.
Det er jo denne utviklingen som bekymrer mange av de som driver næringsvirksomhet i Røyrvik. Som de selv sier i en uttalelse sendt kommunestyret:
«Mandag 6. mars var til sammen 9 bedrifter fra Røyrvik samlet til møte på Limingen Gjestegård. Formålet med møtet var å diskutere hvordan næringslivet i kommunen skal forholde seg til planene om ny gruvedrift i Joma. Det er dessverre sånn at mange av bedriftene som var til stede rapporterte om en krevende økonomisk situasjon. Mange bedrifter er tydelige på at de vil få problemer med å overleve om utviklingen ikke snur. Stadig færre innbyggere i kommunen gir fall i omsetningen, selv om flere bedrifter nyter godt av tilreisende hyttefolk.»
To av disse, Hege Grøndal, som driver bakeriet i Røyrvik – og Roger Hanssen, som er kjøpmannen på Joker, har via vår Facebook-side fått fortelle om hvordan de ser på sin egen situasjon. Det er helt sikkert ikke enkelt for to lokale næringsdrivende å stå fram sånn, men de har likevel valgt å gjøre det – fordi saken er så viktig for dem. For oss er ikke dette svartmaling. Dette er realisme, ærlighet og bekymring for framtida.
Det er nok svartmaling av Røyrvik nå, Bjarne Håkon!
Vi Joma Gruver er mer enn klare til å bidra på så mange vis. Selvsagt skal vi, sammen med Røyrvik-samfunnet, mer enn gjerne argumentere for behovet for store investeringer på fylkesveinettet. Vi i gruveselskapet kommer til å trenge bedre veier, og folk i Røyrvik fortjener det. Vi vil mer enn gjerne argumentere, overfor både Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge, for at åpningen av gruvedrift i Joma betinger en stedlig ambulansetjeneste. Vi vil gjerne bidra til bedre legetjenester, og vi tror at vårt behov for en bedriftshelsetjeneste kan bidra til at Røyrvik-samfunnet kan få mere stabile fastelegetjenester.
Vi har lyst til å komme i gang med et boligprogram, der vi kartlegger hvordan vi skal kunne tilby folk som kommer for å jobbe i gruva, en bolig. Det er forutsetningen for at gruva også skal utløse økt bosetting i Røyrvik. Vi vil svært gjerne komme i gang med et leverandørutviklingsprogram, slik at flest mulig lokale bedrifter er kvalifisert for å levere til gruva, den dagen vi starter opp med våre investeringer. Vi er interessert i et samarbeid med den videregående skolen i både Grong og Namsos, med sikte på å få etablert utdanninger i tråd med de behovene gruva vil ha.
Vi opplever imidlertid at alt dette er vanskelig, all den tid kommunen ennå ikke har tatt stilling til reguleringsplanen. Trøndelag fylkeskommune er neppe interessert i møter om investeringer på fylkesveier som man enda ikke vet om det skal transporteres malm på. Helse Midt-Norge tar ikke diskusjonen om sterkere tilstedeværelse av en ambulanse på grunn av et gruveprosjekt som ennå ikke er besluttet. Et boligprogram kan ikke utvikles før vi vet om vi trenger boliger. Ingen vil finansiere et leverandørutviklingsprogram fordi kommunen ennå ikke har tatt stilling til reguleringsplanen, og de videregående skolene i Grong og Namsos venter sikkert på det samme.
Vi er altså klare til å bidra. Vi er fulle av optimisme, engasjement og framtidstro. Men skal vi komme videre må dette også pares med realisme. Det er ærlig kommunikasjon, ikke svartmaling.