Gå til sidens hovedinnhold

Svekket beredskap er en lek med livet

Åpent brev til Helse Nord-Trøndelag.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

På det tredje forsøket og etter godt og vel to timer klarte Helse Nord-Trøndelag å få fram ambulanse til pasienten på Kolvereid. Episoden skjedde for et av våre medlemmene på Kolvereid i oktober 2018.

Det var frykt blant LHL-medlemmene med situasjonen etter at dagambulansen ble bestemt fjernet i 2018. I dag er strukturen uendret og skal sikres ved såkalt flåtestyring av ambulansen på Leka. Med den utryggheten det vil bety for øysamfunnet på Leka.

En trygg ambulansetjeneste i distriktene er en gjenganger i møtene til LHL Nærøy. Hendelsen som nevnes innledningsvis er fakta. Da pasienten ringte legevakt en søndag var det kun én bil på Rørvik. Den kom etter 30 minutter. Mens behandling av pasienten ble påbegynt, kom ny akuttmelding og ambulansen måtte kjøre til Måneset. Ny bil ble rekvirert fra Grong. Den kom vel en time senere. På gårdsplassen snudde ambulansen igjen og forsvant. Pasienten ringte legevakta og fikk høre at denne også måtte akutt omdirigeres. Ny bil var da ledig i Bindal og ble sendt til Kolvereid. Tre biler kom i gården på 2,5 timer.

Det var like etter jul samme år at politikerne i Ytre Namdal fikk beskjed om at helseforetaket på grunn av stram økonomi ønsket å fjerne den tredje ambulansen – den såkalte dagambulansen – fra Rørvik.

Kort sagt foreslår vi å ta bort dagambulansen fra stasjonen på Rørvik, og vi samlokaliserer ambulansene på Leka og i Bindal til et sted midt imellom, sa Øystein Sende, klinikkleder for prehospitale tjenester, i et møte med politikerne i januar 2018.

Dermed stod daværende Vikna og Nærøy kommuner med nær 10.000 innbyggere tilbake med to ambulansebiler. Var begge bilene på Vikna ute på oppdrag, skulle etter planen en ambulanse fra Leka, Bindal eller for den del Grong bli kommandert til Ytre Namdal for å overta beredskapen.

Samtidig skulle de gjenværende ambulansene byttes ut med større biler som kan ta med to personer i slengen, ifølge Øystein Sende. – Det er uaktuelt å bruke begge sengene i det vi kaller røde oppdrag. Det vil si i akutte tilfeller, påpekte klinikklederen ifølge Namdalsavisa under møtet den gang.

LHL Nærøy får bekreftet fra ansvarlige for ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag et dette nå er situasjonen for nye Nærøysund kommune. Ressursen består av to biler på Rørvik, og når disse er ute av distriktet skal beredskapen sikres ved flåtestyring av Leka-ambulansen til fastlandet.

Og dette er ifølge helseforetaket en god beredskap.

Tilbakemeldinger NLH Nærøy får fra medlemmer tyder imidlertid ikke på at dette oppleves som en god trygghet, snarere bekymringsfullt og utrygt. Med de lange avstandene i Ytre Namdal kjenner heller folket på stor utrygghet. Fra Rørvik til for eksempel yttersida av halvøya i Gravvik er det over fem mil. Da er det uholdbart å svekke distriktet med én ambulanse samtidig som antall arbeidsplasser og innbyggere i Ytre Namdal øker. Og prognosene sier fortsatt vekst.

Koronapandemien forteller at Norge er et enormt rikt land med et oljefond som knapt svekkes gjennom de økonomiske kompensasjonsordningene. Derfor krever LHL Nærøy at ansvarlige myndigheter må sørge for at ambulanseberedskapen i Ytre Namdal oppjusteres til minst det nivået vi hadde for tre år siden. Dagambulansen må tilbake!

Et menneskeliv er like dyrebart på Eiterneset og Ramstadlandet som på Grünerløkka. Oppdretteren og gårdbrukeren på det ytterste nes står helt sikkert for mer verdiskaping i samfunnet enn de fleste og må ha samme krav til trygghet.

Vi fortjener ikke at storsamfunnet skal leke med våre liv ved å bruke tryggheten vår som innsparingspost i budsjettene sine.

LHL Nærøy ber om tilbakemelding på vårt krav fra helseforetaket.

Kommentarer til denne saken