Eldrebølgen er noe vi alle har hørt om, og som vi i helsesektoren har fryktet. For hva skjer når vi får flere eldre enn vi har plass til? Det har vi i helsesektoren og de som er avhengige av oss allerede kjent på. Det som skjer, er at man frykter for å bli gammel.
Satt litt på spissen, kan en eldre otterøying med fastgrodde røtter måtte belage seg på å flytte til Namdalseidet eller Jøa for å få god omsorg i sine siste år. Er dette verdighet?

Hvorfor blir det
aldri nevnt noe om bygging av nytt sykehjem eller bo og servicesenter? Det er ingen tvil om at det trengs i kommunen vår? Vi betaler millioner i året til staten i overliggerbøter hver år - nettopp fordi vi ikke har plass. De eldre blir tvunget til å bosette seg på fremmede plasser. Hvor er medmenneskeligheten?

Det ble folkebevegelse i Namsos kommune da Nord Universitet sto i fare for å bli nedlagt. Vi kjempet for å beholde dem her – og vi klarte det. Hvor er samme engasjementet når det gjelder eldreomsorgen vår?

De som nå begynner å kjenne på konsekvensene av den stadige nedprioriteringen av eldreomsorgen er de menneskene som er ansvarlige for at vi er her den dag i dag. De har kjempet mer enn vi kan forestille oss, og de har jobbet hardt for at vi skal kunne høste godene av det. Hvor er engasjementet for å kjempe for deres rettigheter?

I kommunen skal det nå prioriteres nytt samfunnshus og en stor ny barnehage, hvorfor? Lider vi noen nød? Har barna godt av å være i barnehager der omfanget av barn er svært, omfanget av sykdommer er større, og faren for smitte øker. Eller er små barnehager med nærkontakt og mer mulighet for tilrettelegging bedre?

Hva vil det koste å pusse opp eksisterende barnehager og drive dem, kontra å bygge en helt ny til nærmere 60 millioner? og trenger vi et samfunnshus til 600 millioner kroner?

Vi har eldre som bor i kommunale bygg der rørsystemene er så gamle at varmtvannet er uforutsigbart og til dels utrygt. Vi har eldre som nekter å flytte hjemmefra før de tilslutt blir tvunget fordi de frykter for å måtte bo langt fra sine kjære. Vi har pårørende som sliter seg ut både fysisk og psykisk fordi de nekter å la kommunen ta ansvaret for deres kjære - fordi de vet de eldre ikke blir prioritert! Eldre som ligger alt for lenge på sykehuset og ender opp med å bli dårligere enn de var da de kom, nettopp fordi de blir institusjonaliserte – fordi det ikke er plasser til dem i kommunen!

Vi som jobber i helsesektoren i Namsos kjenner på presset, vi kjenner på følelsen av å ikke strekke til, vi kjenner på håpløsheten når nye bygg til stadighet nevnes. Det skal sies at vi alle gjør en fantastisk god jobb som helsearbeidere i kommunen, og vi tar vare på våre eldre, men her sitter problemet lengre opp i hierarkiet. Prioriteringene og de stadige nedskjæringene som går på bekostning av våre stolte eldre landsmenn er uhørt.

Namsos kommune, det er på tide å våkne opp!!