For egen regning
Silje er namsosjenta som reiste ut i den store verden for ti år siden. Har levd studentlivet og starten sin yrkesmessige karriere i Trondheim og Oslo. Så kom hun og kjæreste Nils Christian Brandtzæg til punktet i søken etter det gode liv. De havnet i Namsos. Slik beskriver hun det.
«Tusen takk, Namsos, for at du er så kjekk å bo i som småbarnsforelder. Å bo her gjør livet så mye lettere».
Tobarnsmora lister opp alle fordelene med å bo i Namsos. Dette trengte vi, at det kom noen utenfra som fortale at ikke alt er håpløst. Selv om vi så gjerne skulle ha hatt litt mer av småbyenes sjarm med spennende butikker og kafeer uten at vi må traske rundt i ring på et aller annet senter. Personlig har jeg tro på at noe slikt kan dukke opp i den nye bydelen på Nexans-tomta. Hvis de slipper å betale skyhøy leiepris for lokalene.
Silje og Nils Christian er alle kommunepolitikeres og næringslivslederes drøm. De som reiser ut av distriktet og tar utdannelse. Henter inspirasjon og tar med seg impulser heim til Namdalen. Paret er advokater og utgjør en del av et fagmiljø i Bjerkan Stav advokatfirma i Namdalshagen. Trondheimsbedrifta som har avdelinger i Levanger, Namsos og Frøya.
Om de hadde valgt å bli boende i Oslo, kunne lønningsposen blitt til en stor lønningssekk. Men det finnes andre verdier enn skyhøye lønninger. Derfor bor de i Namsos; byen som ofte har blitt utskjelt av utflyttere og av de som ser opp mot Klompen dagstøtt. Bevares, noen ganger berettiget, men ikke alltid. Slikt opplever man på landsbygda og i små og store byer. Det ser aldri ut til å stoppe.

«Namsos min by, la meg hylle deg for at du er så kjekk å bo i som småbarnsforelder»
Så hvorfor ikke la oss framsnakke mer? Hvorfor ikke selge oss inn mer og legge vekt på hvorfor unge voksne gjør smart i flytte til byen og Namdalen igjen? Det er faktisk mange gode grunner for det akkurat nå.
- Næringslivet i Namdalen står på tærne og roper ut om at de trenger arbeidskraft. Denne ploppet tilfeldig opp på PC-en fra Overhalla-bedrifta: «Vi trenger flere dyktige folk med på laget. Ordrebøkene fylles opp og oppdragene tikker inn. Kan dette være noe for deg eller noen du kjenner? Tips alle bekjente».
- Det jobbes beinhardt i kommunene i samarbeid med næringslivet for å bli en attraktiv kommune å bo og jobbe i. I flere bransjer er det stor optimisme knyttet til framtida, men en lykkes ikke uten stabil arbeidskraft.
- Fellesprosjektet i Namsos. Hvis fylkespolitikerne er framtidsrettet og virkelig setter penger bak ordene om å støtte om regionbyen Namsos, vil det bli et enormt løft. Nå ser Nexans-tomta ut som bildene fra ei forlatt slagmark. Om noen år kan det bli et kraftsenter for utdanning i Namdalen og styrke et ellers mangfoldig kulturliv, ikke bare i Namsos, men over hele Namdalen. Da kan det faktisk komme noe godt ut av det ikke helt heldige Rock City-prosjektet. En lærer av sine feil.
- Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) holdt ord og smelte 80 millioner i bordet til ny helikopterplattform til Sykehuset Namsos. Det underbygger viktigheten av akuttsykehuset i en nasjonal sammenheng. Det er fortsatt behov for arbeidskraft for å utføre fortsatt glimrende og trygg helseomsorg.
Daglig leder Lars Fredrik Mørch i Namdalskysten Næringsforening skrev i et debattinnlegg til russen: «En kan nesten si at uansett hvilken utdanning som velges, vil det bli bruk for dere her i Ytre Namdal». Dette er noe han vet bedre enn de fleste.

Kjære russ: Ut å flyg og kom heim igjen etterpå!
Så kunne vi ha ramset opp saker som er galt med byen, de kommunalt ansatte og politikerne, men det fører sjeldent til noe positivt – uten å tenke på om en selv er plettfri. Friskt engasjement og konstruktiv kritikk er tingen. De som bidrar med det, må ikke bli møtt med en mur av taushet. Blir Fellesprosjektet på beste tomta i byen en realitet, er det tidenes sjanse til å involvere namdalingene og folk utenfra til tidenes ideutveksling. En by skal bygges – for framtida. Den må fylles av liv, kunnskap, tanking av kulturell påfyll, nye arbeidsplasser som gir skatteinntekter. Slik at min generasjon er sikret en god alderdom i kommunal regi om det blir behov for det. For dette handler om oss alle.
Silje Fagerhaug tok bladet fra munnen – det skal hun ha en blomst eller en pakke bleier for. En annen blomst tilfaller Sara Waade som kommenterte innlegget slik på NA-meninger på Facebook: «Jeg er definitivt en av dem som er uttalt negativ rundt Namsos (dessverre), men artikkelen traff meg. Noe å reflektere over, på tide å prøve på seg nye briller».
Så hvem velger du å framsnakke denne uka?