Jeg bruker dagene mine på dypdykk i min families historie – livene deres på 1800-tallet. Og jeg grøsser med tanke på hva de – for ikke lenge siden – hjelpeløse måtte oppleve av frykt og sorg som konsekvens av de mange epidemiene som raserte bygd og by på denne tiden; kopper, tyfoidfeber, difteri, spedalskhet, tyfus (nervefeber), kikhoste, blodgangssyke, radesyke, tuberkulose, polio, spanskesyke, meslinger, skarlagensfeber, tæring.

Vaksinemotstand var det da som nå; et godt eksempel er motstanden mot koppervaksinen: «At kokoppeindpodningen er ogsaa blevet antaget som Grund til Sildens og Torskens bortbliven fra Kysten fortjener fremdeles at Erindres» Thv. Boeck, «Norden» III, 1867.

Så, hvorfor ble disse sykdommene borte hos oss?

Vi lærte mer om årsakene, bakteriene ble oppdaget – og vaksinene utviklet. Takk for det!

Takk til Gerhard Armauer Hansen for oppdagelsen av leprabasillen i 1871–73, Eberth for oppdagelsen av Tyfoidbasillen i 1880 eller 1883, Robert Koch som i 1882 oppdaget Tuberkelbasillen og Koleravibrionen i 1884, til Friedrich Løffler som i 1884 oppdaget difteribasillen, Yersin og Kitasato som i 1894 oppdaget Pestbasillen og Shiga og Kruse for oppdagelsen av Dysenteribasillen i 1898 og 1900.

Og takk til mine forfedre som lot seg vaksinere!

Bildet er av min farmor ved torvsjåa på Skardsøya.