Gå til sidens hovedinnhold

Tanker ti år etter

Hat avler hat og godhet avler godhet. Kanskje er det det vi bør reflektere over ti år etter den verste dagen i norsk historie i nyere tid.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fredag 22. juli 2011 kl. 15.25 eksploderte en bilbombe i regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Åtte personer ble drept og ni alvorlig skadet. Nærmere 500 personer befant seg i området da bomben eksploderte. Mange av disse ble påført fysiske skader og psykiske lidelser. Eksplosjonen forårsaket også omfattende materielle ødeleggelser.

Senere samme dag fra ca. kl. 17.21 startet et målrettet massedrap på AUFs sommerleir på Utøya i Hole kommune. 564 personer befant seg på øya. 69 personer ble drept, de fleste ved skyting eller som følge av skyting. I tillegg ble 33 ungdommer skadet, og samtlige på øya påført psykiske lidelser.

Hendelsene berørte hele nasjonen sterkt. Handlingene var et direkte angrep mot daværende regjering, mot AUF og Arbeiderpartiet, ja mot det norske demokratiet og dermed hele nasjonen.

Derfor markeres tiårsdagen over hele landet. I Namsos ved minnesmerket ved Scandic Rock City. Her vises også et kunstprosjekt laget av namsosbarn født i 2011. Som et symbol på hvor viktig det er at også nye generasjoner lærer om hva som skjedde – og ikke minst hvorfor det skjedde.

Namsos kommune ble hardt rammet av angrepet – Lene Maria Bergum ble drept på Utøya for det hun trodde på. Hun og de 68 andre som døde på Utøya ble drept fordi de kanskje en gang kom til å bli framtidige sentrale politikere i Norge. I terroristens øyne hadde de «feil» holdninger. I de fleste andres øyne en helt uvirkelig tankegang. Men det skjedde, på norsk jord.

Etter vår mening er en del av den viktige erkjennelsen etter 22. juli hvor viktig det er å ta vare på demokratiet vårt. At det ikke bare er «noen andre som har interesse for det» som skal gjøre det. Det er alles ansvar å bidra til å få til en god kommune, et godt land, en bedre verden.

Ikke dermed sagt at alle må engasjere seg politisk. Vi hadde kommet langt om alle begynte med å tenke over at hat avler hat og godhet avler godhet. At ordene hver enkelt av oss bruker – eller lar være å bruke – kan gjøre en forskjell både på godt og på vondt. Og at vi velger godt. Hver eneste dag.

Vi velger å avslutte innlegget vårt med dette diktet av Frode Grytten:

Desse minna har ikkje tid til å vente

på kommisjonar og diagnosar og rapportar og analysar

desse minna har ikkje mykje tålmod med ministrar og sakkyndige

og kronikkforfattarar og kommentarfelt og naboprotestar

desse minna skriv si eiga minnebok, reiser sine eigne minnesmerke

går i sitt eige minnetog, legg ned sine eigne minnesteinar

desse minna ser tvers gjennom forklaringane og bortforklaringane

desse minna sviktar stillheita, tausheita, moderasjonen

desse minna seier: ver sint, desse minna seier: snakk sant

desse minna seier: riv gløymsla og skumringa i filler

desse minna kjem med orda vi mista ein stad på vegen

desse minna framkallar dagen slik dagen faktisk var

det var juli

det var regn

det var rundt femten pluss

han var fascist

han drap dei med kaldt blod

dei døde for sine meiningar

Kommentarer til denne saken