Flyplassalliansen er en interesseorganisasjon for kommuner og regioner med flyplass i sitt område. Organisasjonen er relativt ny og lite kjent. Vår ambisjon er å være et offensivt og konstruktivt talerør for den regionale betydningen av flyplassene. Vi har foreløpig 15 medlemmer, men er under oppbygging med sikte på å få flertallet av vertskommunene som medlemmer. På nåværende tidspunkt er det særlig stor oppslutning i Trøndelag og Nordland der et flertall av ordførerne i vertskommunene er medlemmer.

Luftfarten er i krise på grunn av koronapandemien. Bransjen er en av de sektorer som er hardest rammet. Vårt initiativ gjennom dette brevet er ikke knyttet til koronapandemien som må møtes med midlertidige og kriserettede tiltak. Vårt hovedfokus er å finne et grunnlag for stabil utvikling av flyplassene på lengre sikt.

Et svakere flytilbud hemmer utviklingen i mange regioner og det er grunn til å påpeke flyplassenes avgjørende betydning for videre utvikling i distrikts-Norge. Dette gjelder både bosetting, helse, offentlige tjenester, kultur, næringsliv m.m.

Bransjen blir likevel møtt med mange kritiske holdninger og det forventes ofte at luftfartens ulike virksomheter i stor grad «klarer seg selv», endog med ulike fiskale avgifter. I de senere årene er det også fremmet kritiske holdninger knyttet til klimaprestasjonen, med innføringen av begreper som «flyskam» og mange utspill knyttet til tax-free ordningen på flyplassene.

Flyplassalliansen er fullt ut enig i at også luftfarten må sin del av Norges reduksjon i klimautslipp og merker seg de betydelige reduksjoner i utslipp som bransjen selv mener er realistisk. Stikkord her er biodrivstoff, el-fly og annen innovasjon. Målsettingen er at dette skal føre til betydelige reduksjoner de neste 10-15 årene, selv med en ny trafikkvekst.

Vi er kjent med at departementet arbeider med en Stortingsmelding om norsk luftfart og at den muligens vil bli fremlagt før sommeren 2022. Vi vil derfor gi utrykk for en av de viktigste sakene for flyplassene gjennom dette brevet. Initiativet er knyttet til tax-free ordningen og finansieringen av de fleste flyplassene i Distrikts-Norge.

Den norske luftfartsmodellen er bygget opp gjennom en samlet organisasjon der Avinor har ansvaret for nesten alle flyplassene og flysikringstjenesten gjennom et selvfinansierende og solidarisk system. Dette har vist seg å være en svært effektiv og samfunnsmessig viktig organisering.

Nesten samtlige mindre flyplasser («kortbaneflyplassene, lokale flyplasser») ble overført fra kommunene til Luftfartsverket (Avinor) i 1997/98. På den tiden var det mye diskusjon om dette var en riktig løsning. Enkelte mente at flyplassene fortsatt burde vært eid av kommunene og få overføringer over statsbudsjettet. Utviklingen i de 20 årene etter vedtaket har imidlertid vist at dette var en svært viktig og forutseende beslutning. Avinor har prioritert disse flyplassene høyt og de har en mye høyere sikkerhetsmessig og driftsmessig standard i dag. Etter Flyplassalliansens syn er hovedoppgaven fremover å sikre at rammebetingelsene til Avinor ikke svekkes, men at selskapet gis rom til å løse samfunnsoppgaven på en effektiv måte.

Ingen av de mindre flyplassene er bedriftsøkonomisk lønnsomme og de er avhengig av økonomisk støtte. De første årene etter overtakelsen var finansieringen basert på at statlige kjøp skulle dekke underskuddet på flyplassene fullt ut. Dette ble aldri gjennomført i tråd med intensjonen og førte til mye intern strid og vanskelige avveininger for Luftfartsverket (senere Avinor). At det i tillegg var et stort etterslep på investeringer og nye myndighetsrelaterte krav på mer enn 1 milliard kroner gjorde utfordringen enda større. I denne perioden ble det mye politisk strid på grunn av den finansielle situasjonen og svært utfordrende investeringsprioriteringer internt i «selskapet».

Etter hvert som Avinor fikk bedret økonomien, gjennom noe trafikkvekst og ulike effektiviseringstiltak ble situasjonen noe bedre. Et svært viktig bidrag var også innføringen/videreutviklingen av tax-free på alkohol og ulike varegrupper. Ordningen ble gradvis innført, men særlig adgangen til kjøp ved ankomst fra 2005 viste seg å bli viktig.

Når det etter hvert er blitt nødvendig med en intern kryssubsidiering i Avinor på mer enn 1 milliard kroner pr år er det denne ordningen og videreutviklingen av den som har vært avgjørende. I dag gir ordningen et avgjørende bidrag til at selskapet både kan utvikle de store lufthavnene utfra deres behov og samtidig skape et økonomisk grunnlag for at små og mellomstore lufthavner kan ha en god standard og yte gode tjenester med basis i disse interne overføringene. Ordningen er også viktig for noen av flyplassene utenfor Avinor.

Vi er innforstått med at ordningen må justeres og videreutvikles til enhver tid. Vi vil imidlertid understreke at selve kjernen må beholdes. Dette er en helt kritisk og avgjørende sak for flyplassene i distriktene. Vi ser ikke at det er andre aktuelle finansieringsalternativer som er like forutsigbare og stabile. Noen av fordelene ved eksisterende ordning kan oppsummeres som:

  • Finansieringsmodellen gir et viktig grunnlag for Avinors økonomiske bæreevne og er avgjørende for finansieringen av små og mellomstore flyplasser i distrikter over hele landet.
  • Flyplassenes regionale betydning er svært stor og ordningen har ført til at statlig kjøp av tjenester på 35-40 flyplasser med økonomisk underskudd ikke har vært nødvendig.
  • Avinor har kunnet gjennomføre sine samfunnsoppgaver fullt ut og samtidig opprettholde et konkurransekraftig prisnivå på tjenestene til flyselskapene.
  • Ordningen bidrar til at flyplassnettet i distriktene kan ivaretas og videreutvikles innenfor en effektiv, ubyråkratisk og forutsigbar ramme. Dette uten årlige politiske «stridigheter» i statsbudsjettet om prioritering i forhold til andre sektorer og svært vanskelige interne prioriteringer i Avinor. Historiens erfaringer viser at slike modeller skaper usikkerhet for de fleste distriktsflyplassene.
  • Flyplassalliansen støtter fullt ut ambisjonene om styrkede klimaprestasjoner i flytrafikken. Tax-free ordningen kan kombineres med denne målsettingen. Teknologiske fremskritt vil være viktigere for reduserte klimagassutslipp fra luftfarten enn eventuelle trafikkjusteringer på grunn av dyrere og dårligere tilbud dersom ordningen avvikles.

Vi håper at våre synspunkter blir hensyntatt og at flyplassnettet også i fremtiden kan utvikles innenfor en stabil og forutsigbar økonomisk ramme. Vi ber om et møte for å utdype våre synspunkter på saken