Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For det er mange ting med prestasjonen til Thomas Hjalmar Westgård som det er verdt å dvele med – og som veldig mange unge langrennsrekrutter, og idrettsutøvere generelt, gjerne må lære av.
Vi kan ta det i kronologisk rekkefølge:
Historien om Westgård er velkjent og vel nedskrevet. Likevel; «for nye lyttere» – som det ofte ble sagt i radioen i tidligere dager, kan vi gjenta noe:
Westgård begynte på Steinkjer videregående skole som svært langrennsinteressert, men samtidig uferdig når det handlet om teknisk måte å gå på ski på. Det er opplest og vedtatt at kun skiløpere som har med seg teknikken fra «barnsben» av, har en mulighet til å slå seg inn i det øvre sjiktet i verden i langrenn.
Westgård gikk inn til sensasjonell 14. plass i OL: – Mitt livs løp
25-åringen slår derfor i hjel alle myter om at man må «kunne» langrenn som ung for å bli god. Han var egentlig 17 år da han begynte.
Første gang vi skrev om Westgårds planer om å gå for Irland, og derigjennom få gå mesterskap, var under NM på ski i 2015.
Han meldte overgang til den britiske øya, som følge av at mamma Celia Dolores er irsk. Det var en morsom kuriositet mente de fleste. For det var ikke mange som trodde at en løper fra ei øy uten snø, som skulle gå for et land uten særlig støtteapparat eller tradisjoner, kunne bli noe mer enn – nettopp en kuriositet i langrennssirkuset.
Og det kunne virke som «alle» skulle få rett i det. For plasseringene i de første mesterskapene var nede på listene – naturlig nok – ung som han var og uten annet enn et kretslag å støtte seg på.
Thomas fortsatte imidlertid sin ferd oppover listene, og da han gikk inn til 22. plass i verdenscupen på femmila i Kollen i 2019, viste han at stayerevnen allerede var på plass – som 24-åring.
Samtidig måtte lekværingen nærmest på egen hånd, dog med et par gode servicefolk, selv manøvrere seg rundt om i verdenscupen. Derfor var det et lykketreff for han at det kom på plass en avtale mellom Irland og Sverige, der han fikk smørehjelp fra svenskene, mens svensk langrenn til gjengjeld fikk tilgang til flere serviceplasser på indre bane i verdenscupen.
Leka + Irland + Sverige = suksess i sporet
For nå kunne Thomas begynne å konkurrere på noenlunde like vilkår når det handlet om utstyr. Han fikk tilgang til gode skipar fra den svenske smøretraileren, og klatret sakte og sikkert oppover listene.
Samtidig er det verdt å merke seg at han fortsatt tilhørte kretslaget i Nord-Trøndelag. Et lag det har vært mye diskusjoner om hvorvidt ga et godt nok tilbud. Svaret vet vi i dag; det var i alle fall godt nok til at Westgård fikk et grunnlag for å ha 10. beste tid på siste fem kilometere av fredagens OL-distanse. Og bare for å ha nevnt det: Hadde han gått for Norge, ville han vært aktuell for OL-stafetten!
Inn mot OL-starten har det vært mange diskusjoner rundt det norske høyderegimet og covid-spøkelset som har ridd løperne som et mareritt.
Thomas (26) testet positivt etter ankomst til OL-byen og ble sendt rett i isolasjon – i dag kom gladmeldinga
Thomas fikk også covid, og måtte være i isolasjon da han skulle starte på siste grunntreningsperiode inn mot OL. Dermed mistet han svært mange viktige treningsdager, og deretter treningsdager i høyde. Men verken det eller at han fikk nye krav om isolasjon da han ankom OL-byen slo han ut.
Trolig var det nettopp hans avslappende forhold til toppidrett som «reddet» han. For han har aldri lagt skjul på at han ikke kan leve som en asket for å bli en topp skiløper – også det er vel verdt å lære av for yngre løpere.
I et takkeskriv til sine hjelpere etter at han fikk Estilprisen, skrev Thomas blant annet dette:
«Det å spise søtsaker daglig, ikke ha dårlig samvittighet for å sitte ekstra oppe en natt og ha det gøy på trening, har vært avgjørende for at jeg har orket å trene oppunder 900 timer og holdt på med dette i ti år når jeg trodde det skulle vare i et par år.»
Selv om Frode Estil selv ikke vil ta mye ære for Thomas sine prestasjoner, har skilegenden fra Lierne vært god å ha for Lekas yndling. For Estil har kommet med råd som har vært nyttige å lytte til, og samtidig har samme Estil aldri lagt skjul på at han liker Thomas sin tilnærming til idretten:
I et tidligere intervju med NA sa Estil dette:
«Thomas har en ekte idrettsglede i det han gjør. Jeg tror det kan ha en positiv effekt å ha et litt mer avslappet forhold til en del ting. Når man driver toppidrett må man selvsagt være opptatt av detaljer. Men det kan også bli for krampaktig. Min praktiske erfaring er at man kan være for opptatt av detaljer som gjør at det blir stress. Og er det noe man har nok av både i samfunnet og i toppidretten i dag, er det nettopp stress», sa han, og fulgte opp med at: «Thomas står for alt som gjør at jeg fortsatt er glad i skisporten og idrett generelt.»
Estil om Westgårds OL-bragd: – Helt vanvittig
Mitt håp er at namdalske idrettsutøvere bruker Thomas sin prestasjon og væremåte som en motivasjon i idrettsarbeidet. For i sum har Thomas vist oss alle dette: Nei, du trenger ikke være en barnestjerne for å bli en internasjonal skiløper. Du trenger faktisk ikke å ha reist Norge rundt med topp utstyr før du når junioralder, for å hevde deg. Det er heller ikke nødvendig å være en del av de største lagene eller å ha de beste rammevilkårene – eller for den saks skyld å leve som en asket døgnet rundt.
Det viktigste handler om den indre driven. Vil du nok, så er alt mulig.
Men likevel; en 14. plass i OL på 15 km i klassisk ski. Jeg finner det vanskelig å finne ord om den prestasjonen.
Derfor låner jeg langrennsleder i skikretsen, Mari Ann Landsem Melhus sine ord da hun beskrev Westgårds resultat til meg fredag morgen: «Heilt toillåt».