Halvt våken, halvt i søvne. Sårbar, ør og trøtt. Rett fra bussen og inn til første time. Søvn i øynene, tørr i munnen. Bruke krefter på å ta seg inn. Kapitulere, sovne i timen, og så sove på bussen på vei hjem igjen. For deretter å slite med å sovne på kvelden.

Slik var skolehverdagen for meg, ungdomsskoleeleven Ingebjørg. Jeg tok bussen i underkant av to timer hver dag fra Salsnes til Jøa for å gå på ungdomsskolen.

En tre år lang trøtt søvnsirkel som følge av ugunstig skolestruktur. Men det gikk på et vis for ungdomsskoleeleven – og det var jo «bare» tre år.

Det vil man bare ikke for ungene sine

Jeg kan nesten ikke forestille meg hvor utfordrende det vil være for en barneskoleelev, som delvis vil få enda lengre reisevei, dersom Sørenget skole blir lagt ned.

Å kjøre buss i to timer, fem dager i uka, for en ungdomsskoleelev er slitsomt. Men for en barneskoleelev… Nei. Det vil man bare ikke for ungene sine.

Å bosette seg i ei av yttergrendene som i dag sogner til Sørenget Skole, dersom skolen legges ned, vil det være verdt det?

Drømmen om å bo på bygda

Å bosette seg «hjemme» på Salsnes var lenge en drøm for meg. Men siden jeg og min samboer en dag ønsket å få barn, ble det til slutt ikke aktuelt. Skolen skulle jo legges ned.

Noen få år etter ble også barnehagen lagt ned. Det var jo ikke grunnlag lenger, det kom jo ikke flere barnefamilier flyttende til bygda.

Det ble Vemundvik for oss i stedet. Hus, hage, masse plass og naturen tett på. Og skole og barnehage i bygda, akkurat som vi ønsket oss.

Historien gjentar seg

Vi frykter at historien gjentar seg når Sørenget skole nå trues med nedleggelse:

Vi er redd for at barnefamilier ikke lenger vil komme flyttende til Vemundvik og bygdene rundt.

Vi er også redd for å miste barnehagen vår. Skole og barnehage henger tett sammen.

Nettopp disse institusjonene var viktige for oss da vi valgte å flytte til Vemundvik. Her er det jo en trygg skole vegg i vegg med barnehagen. En drømmesituasjon for barn og foreldre.

En kamp vi burde slippe å ta

Vi burde slippe å måtte kjempe for nærskolen vår, for våre barns oppvekstmiljø og for bygda vår. Alle vet jo at nærhet til skole og barnehage er avgjørende for hvor man ønsker å bo eller bosette seg, når man har barn, eller tenker på å få barn.

Eksistensgrunnlaget for lokale idrettslag og foreninger henger også sammen med skole og barnehage. Slik fortsetter ballen å rulle.

Alt henger sammen med alt på bygda. Ryker først skolen, så ryker andre ting med. Da blir det ikke bare barna på bussen som sovner.

Til slutt sovner hele bygda.

For ordens skyld: Ingebjørg jobber til daglig ved NAs markedsavdeling.