Nå er det slik at Synnøve Finden gjennom årene har fått all melk de har ønsket, og de får kjøpt den til samme pris som TINE selv betaler ved våre anlegg. Dette er regulert ved lov, og hvem som helst kan sjekke kvitteringene. Det vet Synnøve Finden. Det de også vet – men velger å utelate, er at selskapet i tillegg mottar særskilt støtte gjennom den statlige prisutjevningsordningen. Ja, faktisk er det slik at Synnøve Finden sin råvarekostnad reelt sett er 27 øre lavere enn det TINE betaler når råvaren skal brukes i osteproduksjon.

Melk til ost – for alle aktører – er over 2 kroner billigere enn melk som tappes som drikkemelk. Dette på grunn av generelle tilskudd i den samme prisutjevningsordningen. Derfor er Synnøve Finden sin sammenligning med drikkemelk ikke bare feil – men dessverre også irrelevant.

TINE ønsker konkurranse mellom norske aktører i ostedisken. Der skjerper oss – og gagner forbrukeren. Men i motsetning til Synnøve Finden, ønsker TINE også konkurranse på like vilkår. Synnøve Finden har i dag betydelige fordeler sammenlignet med TINE – og det uten å ta noen som helst risiko i råvaremarkedet. Derfor er det trist at de gjennom sin villedning, er med å undergrave de offentlige ordningene som skal sikre like vilkår for melkeproduksjon og lokal næringsvirksomhet i hele landet; ja, et levende Norge.