Gå til sidens hovedinnhold

Tomme ord fra ordførerne

Å vegre seg for å ikke skrive under på bondeopprøret skal vi ikke tolke som manglende støtte til bonden, kan vi lese i NA, signert av ordførerne i Namsos og Nærøysund. Nei det er godt mulig. Men det kunne vært en fin symbolsk handling i stedet for å komme med tomme ord i et leserinnlegg.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Men å støtte lokalt næringsliv samt nedbygging av 80 mål matjord det kunne ordfører Arnhild Holstad (Ap) gå god for uten å blunke. I hvert fall når det er en sak som skal behandles i rette instanser, så burde man kanskje forholdt seg litt nøytral til saken. Skal vi leve av bobiler og klippe håret til hverandre i Namsos eller skal vi kanskje satse på å ha litt matproduksjon og?

Personlig mener jeg det er på tide med lite ordføreropprør for dem som representerer små kommuner og bygde Norge, der de stiller partiene sine sentralt til veggs og spør om vi faktisk skal ha et liv på bygda eller om vi bare skal pakke bagen å flytte til Oslo. Vi kan godt skylde på sittende regjering, men det blir for lettvint, nedbygging av små bruk er noe som har foregått over lang tid. Alle partier må ta sin del av skylden.

Les også

Ja til bonden

Jeg føler at vi faktisk står ved et vegskille i landbrukspolitikken her i Norge. En situasjon der det kreves en årlig effektivisering av bonden og husdyra samt, samt økte investeringer hvert år. Jeg er redd den norske bonden til slutt vil ende opp som bøndene i Danmark der de har prøvd samme modell. I dag blir danske gårder som har vært i familier i generasjoner, tvangssolgt, gjerne med en gjeld på 70–80 millioner. Er det vi ønsker i Norge?

Slik politikken er lagt opp i dag er det dette vi styrer mot. Der har dere som sitter i opposisjon en unik posisjon til å faktisk komme med konkrete løfter og en ny handlingsplan for å unngå dette, samt å berge de små og mellomstore brukene og den norske landsbygda.

Jeg synes det er trist at man i dag kan kjøre strekninga Namsos-Lund nærmere 50 kilometer uten å se et eneste husdyr ute på beite på sommeren. Samt at så å si alle bruk man ser langs vegen er nedlagt. Er ikke dette et sykdomstegn så vet ikke jeg. Innlegget ble kanskje lengre enn nødvendig, men jeg står selv ved et valg om å overta og faktisk produsere mat, eller slik det ser ut i dag tømme fjøset å lagre campingvogner og bobiler slik både sittende regjering og opposisjonen ønsker at vi skal gjøre.

Kommentarer til denne saken