Fødselspermisjonen for kvinner i dag etter fødsel er ca. 7 måneder. Det er flere måneder mindre enn våre mødre hadde. Før jeg fikk barn tenkte jeg at jeg skulle dele permisjonen likt med min partner. Allerede da jeg ble gravid, endret dette ønsket seg. Da jeg fikk mitt første barn ble jeg enda mer sikker.

Barnet ammet masse, og nektet å ta flaske. De første tre-fire månedene gikk stort sett med til å prøve å få nok søvn og helbredelse av kroppen. Noen bruker mye lengre tid enn det. Mange barn på 7 måneder ammer fortsatt mye. Det er anbefalt å fullamme til barnet er 6 måneder. Det tar tid før barnet spiser fulle måltider. For mange tar det mye mer enn én måned. Også rent følelsesmessig opplever mange et barn på 7 måneder som for lite til å forlate 8 timer om dagen.

Ikke alle har mulighet til å legge til ferien på slutten av permisjonen. Mange er pålagt å ta ut hoveddelen av ferien på sommeren, og gjerne i juli. Får du barn på høsten, er det ikke sikkert du får lov til å ta ut ferien din i mars. Amming er helsemessig gunstig både for mor og barn. Men kvinner som arbeider har jo rett til én time ammefri frem til barnet fyller ett år. Joda, ammefri er bra, men det er ikke alltid så lett å få til i praksis.

Selv om du trenger å amme, dukker det ikke opp en person som gjør jobben din den timen du er borte. Kunder slutter ikke å ringe, kollegaene må kanskje jobbe mer fordi du er borte. Og du skal fortsatt være borte i 7 timer av dagen. Derfor løser ikke ammefri problemet. Og av denne grunn tar så mange som 50 prosent av kvinnene nå ulønnet permisjon.

Det er negativt for likestillingen. Ikke alle har råd til ulønnet permisjon. Det skaper dårligere muligheter for de av oss som har minst. Kvinner som tar ulønnet permisjon mister i tillegg til tapt inntekt sykepengerettigheter og pensjon.

Pappaperm er bra. Det gir fedre bedre kontakt med barna. Den bør bevares. Kanskje medfører det også mindre diskriminering i arbeidslivet. Derfor er den beste løsningen å forlenge den totale permisjonsperioden til 52 uker etter fødsel. (Per i dag er det 46) Det vil også hjelpe de mange av oss som må vente i mer enn ett år før de får barnehageplass. Problemet er ikke pappapermen. Problemet er at barnet er bare 7 måneder når mor skal begynne på jobb.

Moderne fedre ønsker gjerne å være hjemme med barna, og det må de få. Men det må også tas hensyn til at mange mødre står opp om natta og ammer barnet, selv om hun skal på jobb dagen etter. Derfor roper mødre nå etter mer tid. De som har råd til det, betaler selv for denne tiden ved å ta ulønnet permisjon. Det er på tide med en revurdering. Det er viktig å lytte til de fedrene og mødrene som nå sier ifra om at tredelingen ikke fungerer optimalt.

Rett til mer fødselspermisjon var en gang en kamp for kvinner. En likestillingskamp. Nå kjemper vi den samme kampen på nytt.