Meningsmålingene den siste uka viser at det er særdeles uavklart hvem som skal representere Nord-Trøndelag valgkrets på Stortinget de kommende fire år. Førstekandidatene for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, Ingvild Kjerkol og Marit Arnstad, er «sikre», men det blir kamp helt fram til valgurnene stenger mandag kveld, hvem som skal kapre tredje- og fjerdemandatet fra vår valgkrets. Det femte mandatet er utjevningsmandat og inngår i en annen pott.

Terje Sørvik er ikke sikker på tredjemandatet – selv om han ifølge iallfall to av målingene vil kapre dette. Og han er heller ikke sikker på fjerdemandatet. Namdalsavisa sier det ganske presist i sin omtale; det er dødt løp mellom tre kandidater om de to siste mandatene; Terje Sørvik (Ap), Per Olav Tyldum (Sp) og Elin Agdestein (H). Og på den siste, nedbrutte målinga fra NRK/Norstat snuser også Fremskrittspartiet på den siste plassen, bare få stemmer bak Høyre. Det kan skille på noen hundre stemmer hvem av disse tre (eventuelt fire) som tar de to siste, faste mandatene fra valgkretsen.

Som ordførere i fem av namdalskommunene er vi bekymret over at enkelte framstiller det som om Terje Sørviks tredjeplass er trygg, og det står om Tyldum/Agdestein på fjerdemandatet. Det er opptellinga mandag som gjelder – ikke meningsmålingene.

For oss er det to ting som er særdeles viktig:

  • at vi får flertall for ei ny, handlekraftig rødgrønn regjering med Jonas Gahr Støre somstatsminister
  • at Terje Sørvik får tilstrekkelig støtte i valget til å kapre ett av de faste mandatene fra Nord-Trøndelag.

Det er vel få, om ingen i det politiske miljøet, som overgår Terjes kunnskap om og engasjement for næringslivet i Namdalen. Han kjenner alle deler av regionen ut og inn gjennom sine mange år som fylkespolitiker, først som fylkesråd for næring i Nord-Trøndelag og de fire siste årene som leder for hovedutvalget for næring i Trøndelag fylkeskommune. Denne kunnskapen og erfaringa trengs på stortingsbenken.

Skal Arbeiderpartiet og Terje sikres plass på Stortinget, og Jonas bli statsminister i ei rødgrønn regjering, må alle som ønsker et regjeringsskifte også bruke Arbeiderpartiets stemmeseddel. Ei handlekraftig og styringsdyktig regjering sikres best ved at partiet som skal ha statsministeren, får bredest mulig oppslutning.