Den siste uka har vært preget av en valgkamp med pengesedler og ungdom i fokus. Først var Frps førstekandidat i Oslo, Christian Tybring-Gjedde, ute med spanderbuksene. I partiets valgbod havnet han i en opphetet diskusjon med en gruppe førstegangsvelgere, der han først tilbød 500 kroner, deretter 1.000 kroner, om ei 15 år gammel jente tok av seg hijaben.

– Jeg satte det hele på spissen ved å tilby kvinnen med hijab en tusenlapp, hvis hun tok den av. Det var jo frivillig. Hun ville ikke tjene noen raske penger, skrev han i et innlegg på Facebook.

15-åringen gikk på en videregående skole i Oslo og besøkte valgbodene for å skrive en skoleoppgave. Hun hadde nok neppe forestilt seg å bli tilbudt penger for å ta av seg klærne. Etter at TV 2 omtalte seansen måtte Frp-leder Sylvi Listhaug gå ut og beklage hendelsen. Bare det sier litt.

15-åringen ønsket ikke å stille opp med navn og bilde etter opptrinnet, på grunn av redselen for negative reaksjoner og hets. Som en Twitter-bruker uttalte etter hendelsen: En kan undre seg over hva som er verst – at en stortingsrepresentant tilbyr en femtenåring penger for å ta av hijaben, eller at vi har et debattklima i Norge som gjør at hun ikke kan stå fram med navn og bilde – som om det er hun som burde skamme seg eller frykte reaksjoner her.

Dette er ikke den eneste hendelsen denne uka som inneholder politikere, pengesedler og ungdom. La oss gå litt lenger ned i grumset som foregår i årets valgkamp.

Mandag dukket partiet Alliansen uanmeldt opp på en videregående skole i Bærum og lokket med 500-lapper for å si nei til koronavaksine. Leder Hans Jørgen Lysglimt Johansen i det høyreradikale og vaksineskeptiske partiet hadde med seg plakater hvor det sto «stopp døds-kvaksinen», og skal ha stått og viftet med sedlene.

Alliansen er et parti med koblinger til nynazistiske miljøer i Norge; blant annet har de ført opp personer knyttet til Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) på sin valgliste for 2021. Lederen har tidligere kalt holocaust «et propagandagrep» og «en besvergelse», og har også uttrykt støtte til 22. juli-terroristens holdninger. Han hevder at han har gitt 10.000 kroner av Alliansens ubrukte valgkampmidler til DNM, samt samme beløp til SIAN og tre nettsider kjent for å spre konspirasjonsteorier. Penger som høyst sannsynlig kommer via partistøtten – altså skattepenger betalt av deg og meg. Tygg litt på det.

Som en anekdote kan vi ta med at Alliansen fikk hele 9,7 prosent av stemmene på den nevnte skolen i skolevalget i 2017, og fikk en nasjonal oppslutning på 1,4 prosent i årets skolevalg.

Det er ikke tilfeldig at slike grupper oppsøker ungdom og førstegangsvelgere for å spre sin propaganda. Dette er mennesker i utviklingsfasen, på søken etter identitet og tilhørighet. Som kanskje ikke reflekterer like grundig over symboleffekten med å ta imot bestikkelser i sin egen skolegård.

Ikke mange tok imot pengene, men en av dem som så sitt snitt til å utnytte situasjonen var Nigisti Kuflu (19), som sto på stand for Unge Høyre. Hun har tatt vaksinen for lenge siden og skal ta dose to snart.

– Jeg vil donere pengene til en antirasistisk organisasjon som jobber mot det Alliansen står for, uttalte hun til Budstikka.

De fleste av oss vil nok være enig i at akkurat det er en mer fornuftig bruk av våre skattepenger.

Det er ikke tilfeldig at slike grupper oppsøker ungdom og førstegangsvelgere for å spre sin propaganda. Dette er mennesker i utviklingsfasen, på søken etter identitet og tilhørighet.

Runar Moen, NA-journalist

Sist helg skulle Motvind Norge holde en markering utafor Stortinget, og flere partitopper fra både grønn, rød og blå side av politikken hadde meldt sin ankomst. Dette snudde da det ble belyst at vindkraftmotstander-organisasjonen flere ganger har vært i kontakt med nettopp partiet Alliansen. Dette har vært varslet om internt i Motvind Norge, uten at ledelsen har tatt affære. Blant annet skal en politiker fra Alliansen ha deltatt på et møte i regi av Motvind Norge i august.

Da Bellona-leder Frederic Hauge gikk ut og ba politikerne boikotte markeringa, var det mange som klokelig avsto. Taperen er selvsagt Motvind Norge, som mistet mange viktige stemmer (og fjes) på markeringa. Vindkraftsaken er selvsagt legitim i seg selv, men når man gir høyreekstreme en plattform til å framføre sitt budskap, fordekt i miljøkampens navn, har man vært for raus med «vennelista». Til sitt forsvar gikk Motvind Norge til slutt ut med en beklagelse og avsto all tilknytning til Alliansen. Problemet er at det da allerede var for seint.

Tidligere var det EU-spørsmålet som splittet Norge. I årets valgkamp er det spesielt miljø og klima som skaper avstand og til tider et usunt debattmiljø. Det spesielle er at interessene ser ut til å gå på tvers av partifløyene, og da spesielt i vindkraftsaken. Eller som Frederic Hauge sa til VG:

– Vindkraftsaken er blitt omfavnet av en politisk hestesko hvor ytre venstre og ytre høyre møtes. Det samsvarer godt med Motvind Norges anbefaling i sin velgerguide å stemme Demokratene eller Rødt.

Midt i valgkampen ble klimabrølet forsøkt overdøvet med et oljebrøl. Facebook-gruppa «Oljebrølet» fikk på få dager over 200.000 medlemmer. Hele Frps ledertrio står oppført som medlemmer av gruppa, og det er heller ikke tilfeldig at oppropet kommer som et ledd i valgkampinnspurten. Olje er kanskje Frps sterkeste trumfkort før valget, spesielt etter at Høyre-regjeringa la fram sine planer om oljeskatt i forrige uke. Helt greit det.

Mindre greit er det at gruppestarteren Helene Sørbu la igjen denne meldinga på Facebook for noen år siden, under et bilde fra Tyskland der mørkhuda menn bader med hvite kvinner: «Det er nesten så man savner nazistene når man ser dette». Sørbu har i Facebook-gruppa bekreftet at den er ekte og at hun angrer på kommentaren. Hun har også trukket seg som gruppeadministrator. Det samme har en annen gruppestyrer med tilknytning til flere voldsfremmende og høyreekstreme grupperinger.

En må tro at majoriteten blant de 200.000 medlemmene tar avstand fra både kommentaren og koblingene til enkeltmedlemmer, de fleste hadde nok heller ikke kjennskap til det når de meldte seg inn og signerte oppropet. Men så var det dette med å sjekke avsender, «vennelista» og tenke over signaleffekten det kan gi før du deler, i god tro, til dine andre 500 eller 5.000 venner på Facebook.

Velg dine venner med omhu, på samme måte som du velger hvem du mottar 500-lapper av.

Godt valg!