NAMSOS: I natt klokka 03.00 stilles telefoner og klokker tilbake én time – mens de analoge klokkene må du ta ansvar for selv. Det betyr at vi da er tilbake til vår normaltid – som ligger UTC+1.

I år som i fjor, som året før, diskuteres det hvor lenge vi skal fortsette med normaltid og sommertid. Norge venter nå på at EU-landene skal ta stilling til et forslag som innebærer at man skal slutte å stille klokka.

Enkel huskeregel

Sverige, Danmark og Finland har samme type ordning som oss med sommertid, men det har ikke Island og Russland.

– Norge kommer til å avvente beslutningen fra EU før vi tar stilling til om vi skal slutte å stille klokka. Av hensyn til næringslivet vil det nok være en fordel å ha samme løsning som våre nærmeste naboland, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet torsdag.

Den historiske grunnen til sommertidsordninga var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

I natt skal vi stille klokka én time tilbake, men natt til 26. mars neste år skal vi stille klokka fram én time. En enkel huskeregel for hvilken veg vi skal stille klokka, er at vi stiller klokka én time mot nærmeste sommer. Altså; på våren ser vi fram mot sommeren, dermed én time fram. På høsten har vi lagt bak oss sommeren, dermed én time bak.

Mer nøyaktig enn før

Justervesenet skriver i en pressemelding at en ny atomklokke gjør at tida er enda mer nøyaktig nå enn tidligere.

«UTC (koordinert universaltid, red.anm.) er verdens tid som beregnes på grunnlag av løpende målinger av cirka 500 atomklokker i 70 nasjonale tidslaboratorier. Atomklokkene som finnes i de ulike landene måles mot hverandre hver dag, og fire av dem er i tidslaben på Justervesenet. Disse realiserer norsk tid samtidig som de bidrar til et vektet snitt av alle atomklokkene som er med i beregningen av UTC», forklarer Justervesenet.

De jobber hele tida med å forbedre nøyaktigheten til norsk tid. Fram til juli i år har man tilstrebet et avvik mot UTC på mindre enn 100 nanosekund (milliarddels sekund).

I sommer tok tidslaboratoriet blant annet i bruk en ny klokke, en passiv hydrogenmaser som gir enda mer nøyaktig tid. Man kan se av nye målinger at avviket nå er på mindre enn ti nanosekunder, skriver Justervesenet.