La oss stoppe opp ved de engasjerte ansatte ved Namsos helsehus. De har vist veg.

I løpet av et år har de redusert matsvinnet med 110 kilo i uka. På årsbasis utgjør ikke det mindre enn 6 tonn, som ellers ville ha havnet på fyllinga. Unødig matproduksjon er en klimabombe. Det bidrar til høyere utslipp av kjemikalier og mer utslipp av klimagasser.

Dessuten har det en moralsk aspekt. Det henger ikke på greip at vi skal kaste mat når så mange barn og voksne dør av feilernæring og sult hver eneste dag.

NA har ved flere anledninger omtalt klimaprosjektet «Reduksjon av matsvinn i Namsos kommune». Et prosjekt som også Miljødirektoratet har gått inn og støttet økonomisk. Matsvinn er ikke noe bare Namsos kommune er opptatt av, men deres rutiner kan være til stor hjelp for andre kommuner. De som er på leting etter de riktige verktøy for å kunne lykkes.

Dette føyer seg fint i rekka av at andre utenfor Namdalen henter kunnskap om effektiv og sunn drift av storkjøkken. Før pandemien besøkte Oslo kommune storkjøkkenet i Overhalla kommune for å lære om hvordan øke bruken av økologiske matvarer i institusjonskjøkken.

Prosjektet i Namsos kommune er spennende på mange måter. Fra kartleggingsprosessen til å iverksette mer tilrettelagt servering til brukerne. Det har blitt slutt på overfylte kjøleskap og store porsjoner, som ikke blir spist opp. I tillegg til klimagevinsten, er det bedre utnyttelse av de økonomiske ressursene i denne sektoren.

Avdelings- og prosjektleder Wenche E. Arnø roser med rette sine kolleger for den innsatsen de har lagt ned for å lykkes. Etter hvert skal dette rulles ut i de andre storkjøkkenet i kommunen. Da blir klimagevinsten enda bedre.

Hva innebærer dette for pasienter og brukerne? Ifølge Arnø får de mindre mat, men med mer mat i. Det har blitt jobbet fram næringstette oppskrifter samtidig som porsjonene har blitt mindre. Hva kan vi lære? Jo, det nytter å bidra til å bedre klimaet og miljøet. Små tiltak kan utgjøre en forskjell. Dette smaker det godt av.