Gå til sidens hovedinnhold

Vi er ikke bedre mennesker, men ser ting på en litt annen måte.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er kun jegere som tror at vi som er mot jakt synes at vi er bedre mennesker, så kan jo hver og en lure på hvorfor. Det var en gang jakt ble ansett som hellig, og der jegere ble sett opp til av den øvrige befolkning/stamme.
Jakt var krevende og farlig, det krevde et kløktig hode og stort mot. Men samtidig var jegerne ydmyke over for det inngrepet de utførte. De visste dette var et liv som ble tatt fra jorden, og var takknemlig for det offeret som ble tatt. Det var ikke med stolthet de jaktet, det var med respekt og ydmykhet. Og ikke minst ble jakten utført fordi det var strengt nødvendig for å overleve.

Les også

Hva er det som gjør deg til et bedre menneske enn oss jegere?


I dag ser vi at er dette totalt snudd på hodet, og det blir ikke forsøkt skjult en gang. Og jeg vet at jeg kommer til å få pepper for det jeg nå skal si. Men det er ingen personer jeg nevner, men mentaliteten påstår jeg er helt på ville veier. Jeg feier ikke alle over en lav sko, men de som skriker høyest er uten tvil i denne kategorien.

Jakt er verken særlig krevende eller farlig sammenlignet med den gangen jakt ble utført av virkelige jegere. Ja, det kan være farlig, men da når jegere skyter seg selv. Krevende, nei. I dag kjøper rike mennesker i midtlivskrisen en Blaser R8 Ultimate i kaliber 6,5 x 55 påmontert Blaser 2,8 – 20 x 50 IC, tar en jegerprøve, kjøper seg en lisens og kaster seg ut i noe som har blitt en hobby og fritidssyssel.

Dette er gjenkjennende også på sosiale medier, med en tydelig form for narsissisme og en dogmatisk fremtoning. Når man er mest opptatt av å vise våpenet sitt som forside bilde, og at de er en «jeger» og stolt av det på sitt profilbilde, eller forså vidt bilde av en ulv i kikkertsikte, så vitner dette lite om respekt og ydmykhet overfor det de skal drive med.

Hvem ser opp til denne type «jegere», ingen av dem tenker på om dette burde være hellig.

Vi har en landbruks- og matminister som slår et slag for dette som en «hobby», og selv om denne ministeren også er av den religiøse typen klarer ministeren ikke å se det hellige i dette, og er ydmyk ut fra troen sin om hvorfor hvert vesen er skapt.

Det er ca 200 000 personer som har jakt som hobby i Norge. Som jeg nevnte lenger oppe så dreide jakt seg om et basalt behov for mat og klær. Sånn er det ikke nå lengre. Det er ingen norske jegere som trenger å jakte for å overleve. De jakter for å komme seg ut, for å treffe kompiser, for å nyte naturen, for å trene bikkja og kanskje for å kjenne på noe de ser på som ekte og urmenneskelig. Det er forståelig. Men å kalle det de driver med i dag for videreføring av en gammel tradisjon blir feil. Fornøyelsesjakt er en såkalt «oppfunnet tradisjon».

Siden respekten og
det opprinnelige behovet ikke lenger er tilstede, så vil også erfaringen og kunnskapen utebli. Selv om de fleste jegere selvsagt prøver å unngå skadeskyting så medfører enhver jakt at liv skades. Under fuglejakt skadeskytes ca 50% av fuglene, under elgjakt oppgis det at ca 10% skadeskytes hvert år. Det blir 4000 unike elgindivider som årlig skadeskytes bare i Norge.

Jeg tilbringer mye tid ute i naturen, og har svært mange døgn i telt hvert år

Hvorfor blir alle småviltjegere så overrasket når man forteller dem at rype og hare er rødlistet? Eller at jaktutbyttet på hare i Norge falt dramatisk fra ca. 125000 i 1990 til ca. 15 000 i 2013. Det er fakta som mange kanskje vil skjermes mot fordi det blir for vanskelig å vite det samtidig som man nyter jakten. Dette er fordi ingen føler viktigheten av å fortelle dem dette, kunnskapen uteblir når hovedformålet blir hobby og rekreasjon.

De som i dag bedriver jakt aksepterer blindt mytene om jaktens nødvendighet og jegerens rolle som viltpleier. Men det er helt feil som mange tror at vi må skyte de ville dyrene for å hindre at det blir alt for mange av dem. Artene er grunnenhetene i livet på jorden. Rype og hare er viktige brikker i sine økosystem som har hatt en dramatisk nedgang de siste tiårene. Det beste vi kan gjøre for dem er å nyte naturen uten våpen.

Klimaendringene har de siste tiårene også kommet inn som en økt negativ effekt for en rekke arter i Norge. I lys av det må man også stille seg spørsmålet om vi virkelig skal tillate oss å påføre disse artene en ekstra stor dødelighet via vår rekreasjonsjakt.

Når det gjelder hjortevilt så er jegernes rettede avskyting og predatorkontroll en strategi for å opprettholde unormalt store bestander av jaktbart vilt. Norge har en kunstig høy elgbestand fordi jaktinteressene, og ikke hensynet til økosystemet, har fått styre forvaltningsregimet. Når elgtettheten i Scandinavia er hele 20 ganger høyrere enn i Sibir, da bør det begynne å ringe noen alarmklokker. Dette igjen fører til mye lidelser og argumenter om å skyte mer elg slik at de ikke sulter. Men ingen jegere går ut i skogen og leter opp de dyrene som er på dødens rand. Det hadde vært mye bedre for artsmangfold og enkeltindivider av alle dyregrupper om vi mennesker kunne begrense vår inngripen.

Å ta livet av dyr som underholdning kan vel de fleste av oss enes om er galt, men hvor skal grensen settes? Albert Schweitzer sa tidlig på 1900 tallet at vi alltid må ha en god grunn for å ta et dyrs liv. Det bør virkelig bli vårt mantra i dag, nå som mennesket og våre husdyr utgjør 96% av verdens samlede biomasse av pattedyr. Kun 4 % er ville dyr og mange av disse jaktes altså på som fritidssyssel. Vi vet også i dag at Jakt og fangst er den nest største årsaken til utryddelse av arter på verdensbasis etter arealendringer.

Mange jegere hevder at barn og unge får et perifert forhold til naturen hvis de ikke jakter. Høstingskunnskap kommer alltid til å være viktig for menneskene, men når tusenvis av mennesker høster over naturens bæreevne så bidrar man ikke til en bærekraftig fremtid.

Barn og unge trenger å lære å ta vare på naturressursene. Vi trenger ikke å lære nye generasjoner med barn en herskermentalitet overfor de andre dyrene som vi deler jorden med. Dette synet ble også nylig avslørt hos landets landbruksminister (som også har ansvaret for dyrevelferden i landet) da hun på den første jaktdagen uttalte følgende til TV2: «folk må overvinne frykten for å gjøre feil når de skyter på «levende ting». Dyr er altså «ting» i vår landbruksministers etiske univers.

I en tid der vi mer enn noensinne trenger å begrense den menneskelige inngripen i naturen - så presser regjeringen med landbruksministeren i spissen altså på for økt jaktdeltagelse og skytingen av rødlista arter.

Hvis man virkelig tar inn over seg hvilken krise vi har skapt for verdens naturmangfold, så er det lett å konkludere med at dette ikke er tiden for økt jakt utført av mennesker som kun har et ønske om å «komme seg ut». Er ikke nettopp menneskenes store problem i dag at vi ikke klarer å oppdatere oss etter endrede miljøtilstander? Det vi trenger mer av i verden i dag er medfølelse med dyr og mennesker, det er innlevelse i andres smerte og handlinger som er basert på helthetlig kunnskap om natur og dyreliv. Når fritidssysselen er over og man er kommet hjem fra økten, så sitter mange av dem seg ned foran tastaturet og skaper en kunstig og farlig dem mot oss bilde.

Kommentarer til denne saken