Vi opplever underlaget politikerne skal ta en beslutning fra, til å være for lite nyansert og veldig dreid i den retning at man ønsker å rive bygget

 Samfunnshuset er et stort praktbygg, det er et faktum, slår SIGN Arkitektur i Namsos fast. I denne kronikken kommer de med eksempler på hva en kan fylle samfunnshuset med for å skape liv i sentrum.

Samfunnshuset er et stort praktbygg, det er et faktum, slår SIGN Arkitektur i Namsos fast. I denne kronikken kommer de med eksempler på hva en kan fylle samfunnshuset med for å skape liv i sentrum. Foto:

Av

Vi som firma med tung faglig kompetanse, registrerer en pågående debatt om Samfunnshuset i Namsos. Debatten har slik vi ser det tatt en retning som er veldig uheldig og som handler om å rive, eller bevare denne storstuen for å benytte det til kommunale kontorplasser,

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Litt om SIGN Arkitektur: Vi er et arkitektkontor med 12 ansatte, blant disse har vi fem Sivilarkitekter, en landskapsarkitekt, to ingeniører, en interiørdesigner samt en kvalitetskonsulent. Vi er en arv etter tidligere Espen Aursand Arkitektkontor AS og er eid av de ansatte.

Vår kompetanse og referanser strekker seg 35 år bak i tid. Vi har i dette alle mulige prosjekter, men jobber hovedsakelig med tyngre/større prosjekter opp mot kommuner og stat. Vi har mange prosjekter i vår portefølje som er rehabilitering, nye- prosjekter eller blanding av disse.

For oss som fagorgan innen arkitektur, opplever vi det underlaget politikerne skal ta en beslutning fra, til å være for lite nyansert og veldig dreid i den retning at man ønsker å rive bygget. Vi ønsker med dette å tilføre en faglig vurdering på hva denne debatten etter vår mening bør handle om.

Først må det påpekes at det vil være naturlig at sentrumsplan legges til grunn for innhold av tjenester Namsos kommune skal ivareta for innbyggerne de neste 50 årene, hvor disse skal ligge i en by under forhåpentligvis utvikling. Vi regner med at dette er ivaretatt av sosionomer, antropologer samt byplanleggere som har innblikk i hvordan en by utvikles og mulige scenarioer for framtiden. Kan også tilføye at plassering av et avfallsanlegg også må være del av en slik plan. I det lille vi har registrert har denne planen så langt handlet om hvilke framtidige bygg som skal hvor, med Campus i sentrum.

Det gir ikke mening å diskutere dette bygget uten å se på hvilket innhold det skal ha, hvilken verdi det vil være for beboerne og hvilke funksjoner som bør ligge sentralt i Namsos tilknyttet festplassen. Altså hjertet i byen.

I mange avisoppslag de siste år har det blitt påpekt at sentrum dør ut, noe som ikke er unikt for Namsos by. Men med å kun tilrettelegge for kontorvirksomhet på denne tomten er det helt sikkert at sentrum vil dø ut.

Opprinnelig hadde dette bygget som kjent de fleste, samfunnsfunksjoner i seg. Noen er flyttet av nødvendighet, som svømmehallen grunnet lekkasjer i bygget samt at størrelsen ikke håndterte antall besøkene lenger. Det samme kan man nok si om biblioteket med de arealer det den gang hadde. Det er nok lov å stille spørsmåltegn med hvorfor Namsos kino ble flyttet...

Det virker som at plan for Namsos kommune handler om at det skal etableres en Campus i sentrum, alternativt snakkes det om å flytte ungdomsskolen til sentrum. Vi har som firma planlagt flere skole og utdanningsbygg opp gjennom tiden, men har til gode å oppleve at en by ønsker å flytte slike funksjoner nært sentrum. Normalen er det motsatte, altså at skolen har ligget sentrumsnært, men man opplever dette som forstyrrende for læring og større fravær i skolen. Vil det være et godt alternativ å tenke på andre arbeidsplasser for en by i vekst?

Vi jobber ofte med utredninger. Det vi med sikkerhet kan si er at en utredning tar for seg det som bestillingen angir. Det vil i mange tilfeller gjøre at utredningen svarer på det man ønsker å få svar på og ikke noe annet.

Vi kjenner ikke til hva som er bestilt når utredningene er tatt og setter på ingen måte tvil om arbeidet som er gjort av Norconsult eller Arcon og andre. De har levert på det som har blitt bestilt av dem.

Vi er kjent med at det er bestilt en utredning som tar for seg CO2 regnskapet og mener dette er fornuftig og riktig.

Namsos kommune sitter i dag som eier av mange bygg. Flere av disse har et stort etterslep av vedlikehold og tilhørende kostnader som er forbundet med det. Det framstår som merkelig at ikke annen bygningsmasse også vurderes i denne sammenheng, og til og med som del av sentrumsplanen. Skal hvert og ett bygg bli tatt opp til vurdering etterhvert som de forfaller, eller bør det foreligge en plan for framtiden som også inneholder disse? Det er ikke unaturlig å se på veksten innenfor f.eks. kulturskolen hvor de er nødt til å gjøre grep for å få bedre plass. Vil det være flere slike tilfeller i årene som kommer? Hva tenker politikerne om dette.

Vi fremmer noen tanker om her og påstår på ingen måte at dette er fasiten til hvordan ting skal, eller bør være. Men som et forsøk på å få engasjement og tanker rundt saken.

Samfunnshuset er et stort praktbygg, det er et faktum. Det bygget mangler aller mest er innhold, som forsvarer driftskostnader og vedlikeholdskostnader. Ja vel, la oss tenke litt framover.

Kulturhuset ble planlagt og reist i en tid hvor man ikke hadde en sentrumsplan, men behovet for areal var til stede. Man fant ikke dette arealet i samfunnshuset som den gang var fylt med funksjoner. Kulturhuset åpnet i 1986 og huser i dag Namsos folkebibliotek, Kunstmuseet Nord-Trøndelag, en konsertsal og Distriktsmusikerne i Nord-Trøndelag. Bygget er forøvrig tegnet av Katrine Aursand og Dag Spangen.

Det er godt kjent at dette bygget har hatt mange utfordringer med grunnforhold og sig rundt selve bygningsmassen. Det er også et bygg som har behov for stort vedlikehold i årene som kommer.

Biblioteket som vi kjenner det har tatt noen meget store sprang de siste årene. Man kan se til Deicman i Oslo for å se hva et framtidsrettet bibliotek i dag skal være. Det moderne biblioteket skal inneholde alt fra dyrebar og uvurderlig lokalhistorier til stasjoner hvor man kan spile dataspill, eller høre musikk og lydbøker.

Denne utviklingen er i helhet en god vri og samsvarer med samfunnsutviklingen så langt. Biblioteket i dag inneholder mildt sagt et myriader av forskjellige gratis tjenester og arrangementer

I det er det forventet at bibliotek skal inneholde: gratis arrangementer og ikke minst tjenester som ellers ville vært utilgjengelig for noen. Det tradisjonelle sterile biblioteket som hadde som eneste oppgave å låne ut bøker tilbyr nå strikking, mental helsehjelp, juridisk rådgivning, datakurs og informasjonskompetanse for å nevne noe.

Hva er det et bibliotek skal være?

Man kan jo begynne med den første setningen i formålsparagraf 1 for folkebibliotek:

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Denne målsettingen, ved å være så vag, gir mulighet for bibliotekene til å iverksette disse tjeneste som nevnt over.

Bibliotekene skal speile samfunnet. Det moderne samfunnet har lagt på is de gamle tenkemetodene og gjort temaer som før ville vært tabu åpent for diskusjon. Fokuset på individet, endringer i selve samfunnsmønsteret som dikterer normene våre og nye teknologiske muligheter samt problemer har endret samfunnet, og dermed biblioteket.

Namsos folkebibliotek burde få mer plass til å moderniseres og ville være en naturlig front mot festplassen med utvidede åpningstider og tilbud. Biblioteket har gode besøkstall og vil med utvidet tilbud i tråd med utviklingen for bibliotek over hele landet være et naturlig oppholdssted for læring og opplevelser.

Som del av dagens kulturhus har det nok gode besøkstall, men evner ikke å få folk ut i gatene på det som defineres som sentrum. Vil en tilrettelegging av lokalene i samfunnshuset med innblikk fra gateplan kunne vekke mer interesse for kunsten? Vil det være et bedre utstillingsvindu for kunst i Namsos. Kan det være at det tiltrekker seg flere kunstnere med ønske om å vise fram egen kunst?

Kulturskolen holder i dag til i Geilin, i de gamle arealene til Namdal sykepleieskole, senere Sykepleierhøyskolen i Nord-Trøndelag. Dette er også et bygg som lider av lite vedlikehold og som i årene som kommer vil trenge store løft for å fortsatt kunne driftes. Det er ingen hemmelighet at kulturskolen har vokst ut av disse lokalene og trenger å flytte på seg for å få mer plass.

Vil det være naturlig å flytte kulturskolen til gjenværende lokaler på dagens kulturhus, hvis bibliotek og kunstutstilling flyttes derfra?

Eller vil det være enda bedre å benytte seg av arealer i samfunnshuset, med den scenen som er der og tilrettelagte lokaler.

Hva med kafedrift hvor foreldre som venter på barna, (som deltar i kulturskolen) kan ta seg en kopp kaffe og sosialiseres? Kanskje et besøk til biblioteket, eller kunstutstilling med søsken mens man venter. Kanskje benytte seg av den flotte festplassen til lek og samvær på en finværsdag, eller i snøen på vinteren. Man kan jo risikere å få til folkeliv i gatene igjen på vanlige dager, som igjen kan gi grobunn for å kunne klare å drive en kafe, et spisested eller noe annet med alle de ringvirkningene, det å få folk til sentrum igjen vil kunne medføre.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken