Nærøysund lukker ikke øynene for de store utslippskildene. Tvert imot.

Under overskriften «94.000 tonn klimagasser i året skiller disse to stedene», presenterte namdalsavisa.no de ferskeste tallene fra Miljødirektoratets utslippsregnskap for norske kommuner onsdag 18. januar. Artikkelen konkluderes med store forskjeller på Røyrvik og Rørvik, spesielt når det kommer til klimautslipp.

Det er bra at regionavisa bruker tid og spalteplass på klimagassutslipp. NA har selvfølgelig helt rett i at mye er forskjellig i Røyrvik og Rørvik – eller Røyrvik og Nærøysund, som blir en mer riktig sammenligning.

Forskjellen på fjellkommunens og kystkommunens utslipp av klimagasser er likevel ikke så stor som NA-artikkelen kan gi inntrykk av. Det er muligens for enkelhetens skyld at NA bare sammenligner de totale klimagassutslippene i kommunene. Da blir 96.749 tonn klimagasser i Nærøysund mye i forhold til Røyrviks 3.124 tonn.

Totalt utslipp i Røyrvik er altså 3 prosent av det samlede utslippet i Nærøysund (ikke 0,3 prosent som NA har regnet seg fram til). Antall røyrvikinger utgjør litt mer (4,4%) av innbyggertallet i Nærøysund. Ser vi på klimagassutslippet per innbygger i de to kommunene, slipper hver innbygger i Røyrvik ut 7,18 tonn, nærøysundingene 9,87 tonn.

Hovedgrunnen til at klimagassutslippet per nærøysunding er 2,5 tonn høyere enn i Røyrvik, er knyttet til geografien. Hele 44 prosent av klimagassutslippet i Nærøysund – hele 42.665 tonn – kommer fra sjøfarten. Da er utslippene fra alle skip som seiler innom kommunegrensene regnet med, uavhengig av om de anløper eller har oppdrag her. Skipstrafikken i Røyrvik er selvsagt minimal.

Om vi ser vekk fra skipsfarten, slipper Røyrvik ut 1,6 tonn mer klimagasser enn det hver innbygger i kystkommunen gjør. I Nærøysund lukker vi ikke øynene for de store utslippskildene. Tvert imot, tar vi tak i dem for å redusere de største klimagassutslippene som blir bokført i kommunen, nemlig skipsfarten.

Sammen med næringsliv legger det regionale havneselskapet og Nærøysund kommune til rette for industrielle symbioser i Kråkøya biopark og maritime energihub. Her satser staten gjennom Enova 125 millioner kroner på å realisere et av fem nasjonale hydrogenknutepunkt, for å bedre tilgjengeligheten av hydrogen som drivstoff for nettopp skipstrafikken. Enova har vært på jakt etter de mest kostnadseffektive løsningene, med høy bruksutnyttelse og sunne forretningsmodeller som tilrettelegger for flerbruk med andre sektorer – slik vi gjør i Kråkøya biopark.

Allerede i år vil et pilotanlegg for grønn hydrogenproduksjon stå ferdig. Det skal forsyne verdens første hydrogendrevne servicefartøy i havbruksnæringa som utvikles, bygges og skal brukes i Nærøysund. Den store hydrogenfabrikken kan stå klar i 2025. Spillvarme og oksygen (biprodukt) herfra vil gi en mer energieffektiv landbasert lakseproduksjon, samtidig som fabrikken produserer utslippsfritt drivstoff for morgendagens skip. Det vil redusere klimagassutslippene både i Nærøysund og andre norske kystkommuner.

Vigjøre det vi kan.

I Nærøysund kommune er grønn utviklingskraft en av tre satsingsområder i samfunnsplanen, med et mål om å være en foregangskommune innen klima og miljø. Klimagassutslipp er en av vår tids store utfordringer, og vi må alle gjøre det vi kan for å bidra der vi bor. I Nærøysund utvikles nå en helhetlig klima- og miljøplan, samtidig som industrien er godt i gang med det grønne skiftet.