Gå til sidens hovedinnhold

Vi stiller opp for kulturlivet, Adrian

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Innlegget til Adrian Jørgensen der han føler seg lurt har gått inn på meg. Det samme har frustrasjonen fra andre artister og arrangører i samme situasjon gjort, som kom etter Kulturrådets vedtak for første søknadsrunde i stimuleringsordningen ble kjent. Allerede i det første intervjuet om saken ba jeg om litt tid, og nå er løsningen på plass.

Fredag 9. april fikk hundrevis av kulturaktører tildelt støtte gjennom regjeringens stimuleringsordning for kultursektoren, en midlertidig koronaordning som Norsk kulturråd forvalter. Det er penger og kulturinnhold som har kommet mange til gode, og som gir kultursektoren oppdrag og publikum fantastiske og sårt tiltrengte opplevelser i en vanskelig tid.

Samtidig ble det også kjent at cirka halvparten av de 700 søkerne fikk avslag, mange av Adrians konserter blant dem. Det har satt mange i en vanskelig situasjon økonomisk, og for enkelte er situasjonen prekær. Det er dette som har vekket sterke reaksjoner, og fått blekket til å sprute i aviser og sosiale medier. Og som jeg har sagt, jeg deler kulturlivets frustrasjon og forstår fortvilelsen som mange følte på forrige uke – det jeg har bedt om er litt tid.

Les også

Jeg føler meg lurt av Abid

Jeg har bedt om tid fordi vi trenger å gjøre nødvendige vurderinger og beregninger. Da jeg ble kjent med alle avslagene, satte vi straks i gang arbeidet med å finne løsninger, og etter en hektisk uke kunne jeg på en pressekonferanse fredag presentere regjeringens løsning. Ingen skal tvile på at denne regjeringen jobber for kulturlivet.

Nå dobler vi stimuleringsordningen for kultur med nye, friske 400 millioner kroner. Tidligere på fredag ba jeg også Kulturrådet om å behandle alle de søknadene som har fått avslag på nytt, og så raskt som mulig.

Flere Arbeiderparti-politikere har langt på vei hevdet at det allerede finnes en stor pengesekk med midler som Stortinget har bevilget, og at stimuleringsordningen derfor enkelt kunne blitt utvidet så fort vi ble klare over problemet. Noen har også hevdet at de er innretningen som er problemet, og ikke størrelsen på pengesekken. Dette er feil, grenser til uforsvarlig, og handler om langt mer enn en teknisk detalj. Å bare omdisponere innenfor eksisterende rammer ville betydd mindre til andre stimulerings- og kompensasjonsordninger. Jeg har aldri trodd, og tror fortsatt ikke, at det er klokt å ta penger fra de avlyste arrangementene, ta penger fra underleverandører, fra rettighetshavere, eller fra museer for å løse et annet akutt problem. Eller å ta fra idretten for å styrke kulturen, eller motsatt. Det ville bare skyvet på problemet, og andre ville havnet i samme situasjon som Adrian. Ingen skal sitte igjen med svarteper.

Denne regjeringen, og jeg som statsråd har ansvar for hele bredden av kultur, frivillighet og idrett. I stedet for å ta fra andre koronarammede aktører valgte Regjeringen å stille opp med nye, friske 400 millioner som kommer i tillegg til rammen som ble fastsatt i oktober i fjor. Siden oktober har smittesituasjonen blitt mye verre enn vi hadde trodd og håpet på, med muterte virus og forsinkede vaksineleveranser. For å sikre liv og helse måtte derfor regjeringen igjen innføre inngripende tiltak, tidvis mer inngripende enn tidligere og med strengere begrensninger, noe mange i kultursektoren har merket. Jeg skulle ønske vi visste hvordan smittesituasjonen ville utvikle seg allerede i oktober, men det gjorde ingen. I 13 måneder har vi vært preget av et virus som er forutsigbart kun i sitt ønske om å smitte flest mulig fortest mulig, men svært uforutsigbart i sin utvikling.

Vi gjør nå som vi har lovet. Vi tar ansvar, vi justerer, vi øker, vi forlenger når det trengs. 400 nye millioner på en uke er raskt i politikken. Vi skal ikke gjøre noe halvhjerta, selv om vi står i motvind. Adrians søknader som fikk avslag, blir behandlet på nytt. Jeg heier på din barndoms drøm, Adrian, og håper du nå ser at vi holder det vi lover, og at vi justerer og stiller opp når det trengs. Det har vi gjort i 13 måneder, og det vil vi fortsette med så lenge pandemien varer.

Kommentarer til denne saken