Gå til sidens hovedinnhold

Why, Sparebank1 Midt-Norge?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det registreres, blant annet i lokalpressa, at vår distrikts-og lokalbank atter en gang legger ned tjenester som minibanktilbud i ytterdistriktet – og spesielt i de ytre områder som Leka, Bindal og Rørvik, mens for eksempel Høylandet med sine vel 1.200 innbyggere heldigvis ennå har sin minibank

Det registreres også at «som plaster på såret» arbeides det for at lokale forretninger kan overta «kontantproblematikken», noe som høres bra dersom det vil fungere.

Jeg vil i samme stund gi et «sleivspark» til de av våre innvalgte, lokale politikere som ikke har reagert formelt på en slik distriktsnedbygging som dette i grunnen er. Vi har valgt dere til å ivareta våre samfunnsinteresser! Det er lov å reagere og ta tak i saker som tjener lokalsamfunnet! Ut fra bankens egen reklame, at den tjener distriktene, så kan det være rimelig å spørre på hvilken måte?Skal du blant annet innom bankens tjenestepersoner, må du på forhånd avtale dette. Så om en lekværing eller bindaling tilfeldigvis var på Kolvereid eller Rørvik og i farta gjerne skulle kontakte banken, så oppfattes dette som avskrevet når det ikke er forhåndsavtalt. Dette er ikke service i grisgrente områder! Ved besøk av Kolvereid har jeg alltid registrert besøk av personer ved bankens minibanktjeneste, så dette beviser jo et visst behov.

No er vi jo kjent med at det kanskje snart blir slutt på pengesedler og mynt, men enn så lenge må vi forholde oss til det gjeldende. Dette har med utviklingen og gjøre – og den skjer alltid blant oss. Vi har fått en nettbankbruk, som er nærmest unik for de som har lært bruken. Her kan vi se og foreta oss det meste om bankfunksjoner fra vår egen stue på mobilbank, nettbrett eller PC – uten at vi trenger å besøke banken fysisk. Problemet er bare at det i Norge er minst 200.000 nordmenn som ikke bruker internett i det hele tatt, ifølge Statistisk sentralbyrå – og hver femte nordmann mellom 67 og 79 år har ingen tilgang til nettet. Det er ingen tall for personer over 80 år og eldre, men det er grunn til å tro at tallet der er noe høyere. Dette forteller også ansvarlige tillitsvalgte og ansatte i bankvesenet at ikke alle kan behandles over samme «kam».

Jeg registrerer og konstaterer at blant andre Sparebank1, som er min bruksbank, opererer med nærmest svimlende overskudd i drifta. Vi har tillitsvalgte distriktspersoner som formentlig er med å fordele (eller delegere) denne «kaka». Har dere tenkt over hvordan fungerende banktjenester også vil fungere for de som ikke når fram i systemet?

For de eldre, som er den brukergruppen jeg sorterer under, har vi en stor, frivillig interesseorganisasjon, nemlig Pensjonistforbundet, som har cirka 210.000 medlemmer fordelt i lokalforeninger i de fleste kommuner. Og denne organisasjonen jobber stort for å få sine medlemmer «digitalisert». Det burde være en idé for banken å bruke en del av sitt gigantoverskudd for nettopp å bidra til å dyktiggjøre oss eldre i internettbruk og bankbruk?! Dermed så vil også «eldregenerasjonen», som har bygd opp- og under bankene få en del tilbake og bli dyktiggjort – ikke bare få en annenrangsordning. Tilrettelegging kan gjøres i samråd med interesseorganisasjonen.

Hva gjør du som tillitsvalgt – og du som bankansatt?

Kommentarer til denne saken